The End…og vi sier: ASANTE SANA!

Nå er historien om TeFT 11/12 skrevet, og da gjenstår det masse takk og bukk før vi kan følge med på bloggen(e) til 12/13-kullet. Vi gleder oss!

Etter å ha vært fem måneder borte fra kjente og kjære, så var det veldig deilig å komme hjem til det “vanlige livet”. Smaken av mor sin hjemmelaga pizza, far sin gode kaffe og mormors beste kjøttkaker var etterlengtet. Herlig!
Den vanlige hverdagen begynner å hente oss inn med oppstart i jobb og andre aktiviteter, men samtidig går tankene til opplevelser og inntrykk vi har fått de siste månedene. Tidenes minner skal fordøyes og tanker sorteres.”Har vi virkelig bodd i Øst-Afrika i fem måneder?”
Tiden på TeFT har gjort noe med oss, og vi tenker tilbake på det hele med et kjempestort smil.

Vi ønsker å si tusen, tusen takk til alle misjonærer og barn som har tatt utrolig godt imot oss og vare på oss overalt hvor vi har vært. Gjestfriheten har vært stor! Vi har blitt inkludert på alle vis i fellesskapet, og det har vi satt stor pris på. Fotball på tomten, bønnemøter, kaffebesøk, gode samtaler og mye gøy har bidratt til at tiden på TeFT har vært veldig bra. Tusen takk

Eli, du fortjene en kjempe hyllest! Du har vært utrolig god!  Ditt herlige smil og gode hjerte, ja du har vært vår “mamma”. Tusen takk for gode samtaler og mye god mat. Din omsorg og glede er beundringsverdig! Tusen takk

Tusen takk, Lars. Du roet nervene våre før utreise og laget til et supert opplegg for oss som vi hadde på utsyn og Fjellhaug. Du girte og tente oss opp til å reise, og tusen takk for gode samtaler når vi kom tilbake. Å ja, Kiabakari besøket var veldig,veldig bra!!

Tusen takk til NLM som startet og har regien på TeFT. TeFT har for oss vært et stort og kjekt eventyr, og vi har alle blitt tente på misjon der vi er!

Vi vet at mange av dere har bedt for oss, og det har vi satt veldig stor pris på!
Og ja, tusen takk til alle dere som har fulgt med på bloggen! Takk til foreldre som har sendt en melding når det har vært en stund mellom oppdateringene Dere er fine!

Hyll, hyll! Takk og bukk!
ASANTE SANA!

Klemmer fra TeFT 11/12

Avslutningstur til Kiabakari.

Dessverre går vi nå fort mot slutten på vårt eventyr-opphold her i Afrika. Med en uke igjen har vi veldig mange flotte turer å se tilbake på, også denne siste, som gikk til Kiabakari bibelskole sammen med Geir Tore.                                                                           Kiabakari bibelskole ligger i Mara fylke helt nord i Tanzania på øst-siden av Viktoria sjøen og har litt over 20 studenter. Fra Nairobi tar turen om lag ti timer, og går gjennom et flott landskap med veldig fin vei. I år er Geir Tore lærer ved skolen og pendler frem og tilbake fra Nairobi noen uker om gangen, og etter misjonærkonferansen var vi heldige og fikk være med ned noen dager.

Da vi tirsdag kveld kom frem ble vi møtt av en hel gjeng store smil, gjestfriheten her nede er jo virkelig imponerende, og vi ble tatt veldig godt imot. Gutter og jenter ble fordelt på forskjellige internat sammen med studentene, og etter en deilig middag tok de aller fleste en tidlig kveld.                                                                                                                       De neste dagene ble innholdsrike og svært flotte. Hver morgen og kveld var det møte i kirkerommet, og selv om det var studentene som hadde ansvaret, ble vi i TeFT inkludert i stor grad, både med sang og vitnesbyrd. Men studentene var heller ikke seine med å vitne, mange av dem hadde veldig sterke historier, og det var til tider sterk kost å høre når de ærlig og direkte fortalte sine historier og sitt vitnesbyrd. Det ble med andre ord mange flotte stunder, og vi ble fort knyttet.

I tillegg gikk mye av tiden med til praktiske gjøremål på tomten. Vi fikk pusse og male dører, skrape og lakke vinduskarmer, hogge ved og kutte gress, så i åkeren, sveise og lage holdere til takrenne. Noe av det fasinerende med skolen er at den er helt uten utenforstående støtte, og derfor må studentene hver dag og i perioder jobbe mye i åkeren og ellers stå sammen om alle praktiske gjøremål, derfor var det veldig kjekt å få hjelpe til. Grisehus har de også, som står for det meste av kjøttet.                                            Utenom kristendomsundervisning og praktisk gjøremål, gir skolen også undervisning i engelsk, og i år ble det ansatt en 24 år gammel jente/dame fra USA som har ansvaret for hele dette området. Og siden vi var på besøk og er veldig flinke i engelsk, var det hver dag en engelskbolk der vi ble delt opp i grupper for å snakke sammen med studentene. Dette var noen ganger enkelt og noen ganger vanskelig, ettersom noen var nokså flinke mens andre var nokså mindre flinke i engelsk. Uansett var det spennende og meningsfylt å være med på, og det ble mye latter.

Men ”dessverre” fikk vi ikke ha bibelskolen for oss selv. Tre av dagene var også Fjelltun på besøk, som en del av sin treukers tur i her Kenya og Tanzania. Det var kjekt å treffe dem, og vi samarbeidet både i undervisning og i arbeid, og ikke minst i volleyball. En av dagene reiste vi også til Nyerere’s hjemsted, som ligger 20 minutter med bil fra skolen. Nyerere var Tanzania sin første president, og tomten hans er i dag et museum, både om hans og Tanzanias historie, en kjekk tur.

Så kort oppsummert har vi hatt en kjempeflott avslutningstur. På Kiabakari drives et utrolig bra og viktig arbeid for å spre evangeliet i Mara, som er et av områdene i Tanzania som sist fikk høre evangeliet. Derfor var det heller ikke lett å si farvel til skolen og studentene, men vi sa på gjensyn.                                                                                             Hjemreisen ble også et kjekt minne, med høvdingene Rune og Anders i fremsete, en veldig spennende omkjøring over et fjell, buffé og fotballkamp til middag og generelt god stemning. Likevel var det deilig å komme frem etter over tolv timer på veien.

Vær gjerne med å be for Kiabakari bibelskole!

This slideshow requires JavaScript.

Misjonærkonferansen

Vi har det fortsatt veldig, veldig bra

Sist uke (uke 8) var et stort høydepunkt for store og små, nemlig den årlige misjonær konferansen! Alle misjonærene i øst-Afrika samles og det var en sprudlende glede hos alle.
Det var tid for bibeltimer, kveldsmøter, sang, samtaler, mye deilig mat og ikke minst det gode fellesskapet. Tema for konferansen var “men Gud gav vekst”, og der man blant annet gikk inn på lignelsen om Såmannen. Spennende!

Hele dagene hadde de voksne samtaler om arbeidet videre, og de snakket og diskuterte om framtidens strategier og satsinger her i Øst-Afrika. Vi var så heldige å ha ansvaret for de herlige barna.
Det var en uke med veldig mye kjekt. Hver dag begynte vi med et barnemøte, og resten av dagen gikk aktivitetene slag i slag. Vi var i animal orphanage, capture the flag med vannballonger, spilling, baking, rebusløp, GJØRMEBADING, sporlek, en tur i ishallen på skøyting (ja, det går an i Kenya og…), sykkelløype, gokart og diverse uteleker.
Hver ettermiddag hadde vi olympiade, og der vi fikk en gjeng olympisk mestere i nintendo wii. Det var stor stas! Suksess Det var ikke tid til å kjede seg for noen av oss.

Misjonærene her nede er en god gjeng med herlige folk, og vi er veldig glad for å ha blitt kjent med både store og små

 

This slideshow requires JavaScript.

Helgetur til Niavasha!

Siden vi kom tilbake fra Tanzania har vi hatt noen dager fri, og etter en del anbefalinger ble vi enig om å reise til Naivasha, et tettsted i Rift Valley og ligger 20 km nord-vest for Nairobi. Stedet ligger like ved Lake Naivasha og er for mange et reisemål og feriested, mye på grunn av områdets mange attraksjoner og flotte omgivelser. Vi reiste hit for å gå på Mt Longonot og sykle i Hells Gate.

Vi delte oss i to grupper etter ønske, så på torsdag ettermiddag reiste de fem første. Etter en vellykket jakt på lampeolje kom vi frem til campingplassen i skumringen, for noe av det ekstraordinære med denne turen har nemlig vært at vi sov i telt. Etter en liten stund var teltene oppe, kaffen kokt, blomkålsuppen på primusen, og alt sammen i lyset av et koselig bål. En utrolig flott kveld med god stemning, stjernehimmel, bålkos og flodhestgrynt i bakgrunnen.

Dagen etter hadde vi Mt Longonot i siktet, en gammel vulkan med toppunkt på 2780 moh. Rune ble igjen i leiren med lumsk mage. Da vi kom frem ble vi positivt overrasket over at vi ikke trengte å ha med oss guide, så fulle av glede og pågangsmot bar det av sted oppover skråningene. Det gikk litt i rykk og napp ettersom det flere steder var veldig bratt, men etter en liten time var vi oppe. Utsikten var fenomenal, både utover Rift Valley og ned i krateret, som i dag er et frodig platå med et rikt fugleliv. En del av turen er også å gå på kanten hele veien rundt krateret, en tur på om lag to timer. Da vi nådde fjellets høyeste punkt tok vi oss en velfortjent pause, stien på kraterkanten var utrolig kupert med noen voldsomme stigninger, som fort kan bli tunge på grus og leirsand. Og lite kunne da måle seg med en god porsjon Kvikk Lunsj, ingen vei blir nemlig for lang med Kvikk Lunsj i sekken, deilig. Vel nede igjen var vi storfornøyd med en kjempeflott tur, litt sprekere, litt brunere og enda flere minner. Tilbake på campingplassen var de andre kommet, og etter en god middag på en særdeles koselig restaurant, ble bålkosens suksess gjenopptatt.

Dagen etter stod Hells Gate for døren. Dette er en liten nasjonalpark litt sør for Lake Naivasha, og har sitt spesielle navn fra en spektakulær kløft som også er parkens største attraksjon. Parken er også innehaver av en rekke dyrearter, og i løpet av dagen syklet vi forbi store flokker av både bøfler, sebraer, gaseller og vortesvin. Ja, sykkel, for det er også noe som er spesielt med parken, man leier sykler ved inngangen og tråkker i rolig tempo rundt i et utrolig flott landskap mens man kan stoppe og se på dyr etter ønske. Men for å komme ned i kløften måtte vi leie guide, en trivelig mann som tok oss med på en storartet totimers tur ned i kløften, hvor vi blant annet fikk dusje i kokvarmt kildevann og se “The Devil’s Bed”. En kjempeflott tur på ellers veldig varm dag. Etter spaserturen spiste vi lunsj, mens vi ble nøye iakttatt av flere bavianer som satt på kloss hold og fulgte med med stor interesse, det gjaldt å passe på. På vei ut av parken stoppet vi også for å klatre på en liten fjellknaus kalt Fischer’s Tower, gøy å klatre og morsomt navn.

Kvelden ble gjennomført i kjent stil, like koselig og like vellykket. Morgenen etter sov vi lenge og slappet av før vi ble hentet i tre-tiden. Alle er storfornøyd med den litt uvanelige men veldig kjekke helgen, innholdsrik og minnerik, med lange frokoster og fint vær. Derfor kan vi med god samvittighet anbefale Camp Carneilles for avslapping og opplevelse, og vi vil gjerne trekke frem do- og dusjforholdene.

This slideshow requires JavaScript.

 

Action på to hjul!!

Helt siden vi reiste fra Norge har vi hørt og visst om at i Tanzania, nærmere bestemt Arusha, bor det en på folkemunne ”gal” dansk mann som leier ut motorsykler og tar gjester med på guidet tur! Dette er også noe tidligere TeFT-ere har snakket varmt om, så da vi fikk konstatert at det i løpet av vårt Tanzania-opphold var avsatt tid til dette ble de fleste av oss svært begeistret.                                                                                                                 Den første kvelden vi var i Arusha ble vi delt inn i to grupper, en ”erfaren” og en uerfaren, med andre ord guttene og Martha på den ene og resten av jentene på den andre! Vi delte oss på to dager, så mens den ene gruppen kjørte skulle den andre selger bibler på markedet og omvendt. Guttene, da Martha regnet med, skulle kjøre den første dagen og vi gledet oss unger! Onsdagen kom og vi reiste av sted.

Da vi kom frem ble vi møtt av fem oppstilte 250 kubikkere, og etter litt utstyrsutdeling og en lynrask innføring i hvordan en sykkel fungerer, ettersom flere av oss aldri hadde kjørt før, satte vi ut på en tillaget bane som alle måtte komme seg greit igjennom før vi kunne fortsette. I starten gikk det litt sakte, men etter hvert som vi ble kjent med området og fikk dreisen på sykkelen økte både engasjementet og farten tilsvarende. Ingen hemmelighet at de fleste hadde seg 2-3 på trynet. Men etter en stund hadde alle tålelig god kontroll så vi satte av sted ut på slettende, ledet av en lokal og erfaren guide med rastafletter, kul fyr!

Vi suste av sted, bortover, oppover og nedover. Ned i kløfter og elveleier, over bekker, opp skråninger og langt innover ellers ufremkommelige veier. Syklene var spreke som få, selv om samtlige sleit med å holde følge med rasta-guiden! Med på tur var også to andre guider som var på opplæring, og det ble nok en lærerik tur for dem også. Totalt på turen røyk vi en bremsevire, et bakdekk, en knukket klutch og et knust speedometer inkludert framskjermen. Den siste stod Andreas for, da han litt for seint oppdaget at den lille sprekken forvandlet seg til en dyp kløft. Sykkelen bråstoppet mens han selv landet et stykke lengre borte, i uheldet fikk han dessverre styret opp i brystkassen, og må fremdeles ta det med ro. Martha var også uheldig på turen. Tøff som hun er var hun den eneste på tur uten langbukse, noe som resulterte i en legg full av brannsår. Hun ser fremdeles litt medtatt ut akkurat der. Pole sana til begge!

Utenom dette storkoste vi oss, vi hadde flere pauser i et landskap som knapt bilder kan beskrive, vi fikk brus og generelt rikelig valuta for pengene. Noe annet vi også fikk nok av var støv, for som de fleste vet er det ofte litt tørt her nede, og når vi da kjører etter hverandre på veier av jord og sand, ble det til tider så tett med støv at vi ikke kunne se en eneste meter frem. I tillegg til munn og luftveier gikk all sanden også hardt utover klærne våre, særlig T-skjortene, som selv etter vasking bærer varige preg! Men det er jo kjekt!

Etter gode 7 timer på sykkelen var vi tilbake til utgangspunktet. Nå var tiden inne for å betale, og for de fleste av oss ble det jo litt dyrere enn tenkt, bortsett fra for Andreas, som etter sitt møte med bakken måtte ut med over 300 dollar ekstra. Pole! Men dette er virkelig noe vi vil anbefale for alle fremtidige TeFT-ere, det er en rå opplevelse, og de tilrettelegger etter alle nivå.

Tips for tur: Ikke kjør i shorts, ta med mye mer vann enn du tror du trenger, ikke knus speedometeret, ikke spytt mens du har på hjelmen, bruk gjerne buff og kjør på!!

This slideshow requires JavaScript.

For our English readers (“Jesusfilm i Datoogaland”)

Tuesday, the 31st of January.

Marit and Leif, missionaries in Tanzania, took us to Datoogaland. We were heading the village to show the people a movie from the gospel of Luke. Movie of Jesus` life. This was one of the adventures we really had looked foreword to, and we were all really excited. The program started by driving around in the car with a megaphone on the roof that played christian Datooga-songs and advertising for the movie we were about to show. At that moment it looked as it was going to rain and we got a bit worried. One of the cars got stuck in the mud, but God probably just wanted to show off because we got the car loose, and at the moment we turned on the music-video, the clouds receded, and the sky became full of stars. Thank you!

It became a magic atmosphere when we put on the musicvideos with songs in the Datooga-language. At first there weren’t that many people, but after time there came more and more. It was funny, and we coudn’t understand where everyone came from because it was so deserted. After showing the music-videos, we turned on some wild-animal movies. We had to laugh when we heard all the reactions when the elephant came up on the screen and a lion was killing a zebra.

Inbetween the videos, us, in the TeFT-group (TeFT(groupname)= passion to serve) sang a couple of songs, and Peter and Martha shared some words from the Bible. Then we showed the movie of Jesus in swahili. It was a touching movie, even though we didn’t understand the language. It brought forth a lot from Jesus’ life as well as the story of Calvary.

NLM (norwegian lutheran missionorganisation) have always had a desire to reach the Datooga-people. They`ve done alot of work to reach them, but not succeeded. NLM built churches amung them, but the Datoogas mooved. So the focus turned to the Iraqw-people. In spite of that, Marit and Leif have come close in to the Datoogas – they have learned the language and found a good way to build relationships.

We found this evening very meaningful, and Marit and Leif could tell us of many Datoogas who have given their lives to Christ on nights like this.

 

When the movie was over and we packed our equipments it was about 10:30PM. Then we drove home to some Datooga-evangelists to eat the third warm meal that day. After 5 minutes on the road again, it started to rain quite heavy and the road was slippery in just a moment. It was so bad that we had to wait until morning to drive on. 10 of us went back to the evangelists` home and slept in the cabin there, while 5 stayed in the cars. It was a warm and good night for some, cold and good for others, while for a couple it was a little too cold and a rather bad night. But it was a night we are all happy to have experienced.

Jesusfilm i Datoogaland

Tirsdag 31. januar fikk vi være med Marit og Leif på den beryktede filmvisningen i Datoogaland. Dette er en av de mange opplevelsene vi har sett fram til med stor begeistring, og vi var en gjeng med spente teftere. Alle hadde hørt så mye bra om det fra tidligere teftere, så forventningene til kvelden var ganske så høye hos samtlige. Og vi kan gladlig meddele at det innfridde til tusen. Vi begynte med en runde med høytaler fra bilen der vi spilte kristne Datoogasanger og annonsering av at vi ville vise film, men i den tiden så det hele litt mørkt ut. Det var nemlig en del regskyer og en litt uheldig hendelse hvor den ene bilen satt bom fast i gjørma, men Gud skulle vel bare vise seg litt fram! Bilen fikk vi løs, og med en gang vi satt på musikkvideoene, da trakk skyene seg fort tilbake og fram kom en nydelig stjernehimmel. Tusen takk

Med en gang vi satt på musikkvideoer med sanger på deres språk, da kom det en magisk stemning over det hele. I starten var det ikke så fryktelig mange folk, men etter hvert strømmet det på. Det var helt rart, og vi skjønte ikke helt hvor alle kom fra. Etter musikkvideone viste vi en dyrefilm, og vi måtte le da vi hørte alle reaksjonene da elefanten kom opp på skjermen og løva drepte en sebra. Innimellom noen av filmene, sang vi to sanger og Peter og Martha delte noen ord fra Bibelen. Så var vi kommet til høydepunktet for kvelden – Jesusfilmen på Swahili. Det var en sterk film, selv om ikke vi skjønte hva de sa. Den fikk fram mye fra Jesu liv i tillegg til lidelsehistorien.
NLM har alltid hatt et ønske om å nå Datoogafolket, og de har hatt en del arbeid rettet mot de, men ikke nådd fram. De bygget kriker i områdene, men Datoogaene flyttet, og fokuset snudde til iraqwfolket. Men Marit og Leif har kommet nært inn på Datoogaene – de har lært seg språket og funnet en god måte på å bygge relasjoner. Vi opplevde denne kvelden som et meningsfylt arbeid, og Marit og Leif kunne fortelle om flere av Datoogaene som har gitt sitt liv til Jesus på kvelder som denne.
Da filmen var slutt og vi pakket sammen utstyret var klokken blitt cirka 22.30, og vi kjørte til noen Datoogaevangelister for å spise tredje varme måltidet denne dagen. Etter kanskje 5 minutter på veien igjen, begynte det å regne ganske kraftig, og det ble såpeglatt i løpet av bare et øyeblikk. Det var så ille at vi måtte vente til morgenen for å kjøre videre. Dermed gikk 10 av oss tilbake til evangelistene og sov i hytta der, mens 5 av oss ble igjen i bilene. Det ble en varm og god natt for noen, kald og god for andre, mens for et par en litt for kald og heller dårlig natt. Men i ettertid var det en opplevelse vi alle kommer til å huske tilbake på med store smil.

Det var vanskelig å ta bilder, men her får dere et lite innblikk.